Friends Missionary Prayer Band i India er et misjonsselskap med base i Syd-India. FMPB hadde for et par år siden 722 tverrkulturelle misjonærer i 17 indiske stater med 135 misjonsstasjoner.  Arbeidet er fordelt på minst 136 etniske grupper, men konsentrert mest om 10 folkeslag: Malto, Santaler, Kukna, Rai Sikh, Vasava, Varli, Gounder, Charmar, Hos og Kathodi.  Bibeloversettelse er blitt gjort til 6 av disse språkene.

FMPB’s arbeid er et eksempel på evangelisk misjon på sitt beste der evangelieforkynnelse og diakonalt/sosialt arbeid har gått hånd i hånd.  FMPB lønner sine misjonærer av innsamlede midler i India..  FMPB har flere tusen bønnegrupper som gjør mer enn å be.  Hver bønnegruppe forplikter seg til å underholde ½ misjonær.  Slik klarer de å drive et stort misjonsarbeid uten støtte utenfra.  Men til spesielle prosjekter som barnehjem, misjonsskoler og diakonale prosjekter samarbeider de med indiske og utenlandske misjonsorganisasjoner.  Eksempler på det er Trondheim Frikirke som støtter St. Thomas School i Gujarat. Denne skolen drives av FMPB.  Videre samarbeider Normisjon med FMPB og den indiske søsterkirken NELC om en misjonsskole som gjennom 2-årige kurs utdanner santal-misjonærer.

India-kjenner og misjonær i Syd-India, Roger Hedlund, skrev i 2004 en artikkel om “The witness of new christian movements in India”.  I denne artikkelen har han et langt avsnitt om FMPB’s arbeid blant malto-folket i Jharkand-staten.  Han skriver at det som har skjedd med maltoene er et enestående eksempel på sosial og åndelig frelse.  Malto-folket var utdøende, redusert fra 1 million til ca. 70.000 på 40 år.  Det var hele tiden flere som døde enn de som ble født p.g.a. feilernæring, tuberkulose, gulsott, kolera, malaria m.fl..  I tillegg ble malto-folket utnyttet av skrupuløse pengeutlånere og pengene gikk med til alkohol og dyreofringer til guder og demoner.  Folket var i stor grad redusert og dehumanisert.

Det var denne situasjonen FMPB’s misjonærer fant da de kom, bosatte seg, lærte språket, oversatte Bibelen, forkynte evangeliet, startet selv-hjelps-prosjekter, underviste om hygiene og ernæring o.s.v.  Misjonærene samarbeidet med evangeliske diakonale organisasjoner som EFICOR og Emmanuel Hospital Association.  Flere av misjonærene døde selv på grunn av de ekstreme forholdene, blant annet sønnen til FMPB’s generalsekretær.  Han fikk ondartet malaria og døde på toget på vei til behandling i Calcutta.

Det tok ikke lang tid før folket responderte på Guds kjærlighet som ble formidlet til dem gjennom indiske sendebud i ord og i handling.  Mange ble lagt til de nye menighetene.  31. januar 2002 var det registrert 43 048 malto kristne i 520 menigheter.  Det er mer enn halvparten av befolkningen.  NT var ferdig oversatt og ble utgitt i januar 2002.

De malto kristne har opplevd en radikal forandring både åndelig og m.h.t. livsstil.  De er blitt fri frykten for åndene, fra avhengighet av alkohol og andre kostbare vaner og fra pengelånerne.  “Budskapet om likhet og frihet i Kristus kom som en sterk motivasjon i forhold til maltoenes transformasjon/forvandling” (Muthusamy Raj 1997).  Maltobefolkningen forsetter ikke å minske lenger, men vokser.  Dette har vakt oppsikt i India hvor sosiologer og andre har besøkt stammen for studere dette ”fenomenet”.

Kristendommen har brakt forvandling til et demoralisert og desintegrert samfunn fordi misjonærer fra FMPB var villige til drive evangelisk ’inkarnasjonsmisjon’ i ord og handling på samme måte som Paulus i Rom. 15, 17 ff.: ”I Kristus Jesus kan jeg være stolt og glad fordi jeg har denne tjeneste for Gud. Men jeg våger ikke å tale om annet enn det som Kristus har gjort gjennom meg for å føre folkeslagene fram til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og handling, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft.”

Hans Thore Løvaas

Daglig leder Norme

NORME Artikler, 21. mars 2005