Forut for konferansen hadde en gruppe på fire kirkelige representanter fra Afrika, Asia og Europa evaluert norsk misjon.

Ekenes synes forventningene til konferansen i det store og hele ble oppfylt: - Vi fikk stilt de viktige spørsmålene, og jeg synes vi fikk gode svar på mange av dem.

Inspirasjon

Før avslutningsgudstjenesten ble konferansen rundet av med en panelsamtale mellom representanter for evalueringsgruppen og norsk kirke- og kristenliv.

De norske representantene takket gruppen for utfordringer og inspirasjon, og også for smertefulle påminnelser. Ikke minst takket man for inspirasjonen til å snakke mer frimodig om sin tro i offentlig sammenheng.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd sa at det er viktig å være seg bevisst hvordan man misjonerer og samtidig viser respekt for annerledes troende. Hun oppfordret også til mer enhet om det man har felles, i stedet for å krangle om ting man er uenige om.

Unnskyldning

Generalsekretær Bjørn Bjørnø i De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) sa at evalueringsgruppen hadde påpekt feiltrinn norsk misjon har gjort. Han ba på vegne av norsk pinsebevegelse om unnskyldning for at man opp gjennom årene ikke alltid har formidlet evangeliet på en rett måte, og at man i for stor grad samtidig har eksportert vestlig kultur.

- Vi har lært av fortiden, men gjør fortsatt feil, sa Bjørnø som mente at vi i vår del av verden lett gjør evangeliet til noe som har med kunnskap å gjøre, og at spiritualiteten kommer i bakgrunnen. Han mente norske kristne og norske kirkesamfunn her har mye å lære av kirkene i sør.

- Inviter oss til konferanser hvor vi kan få oppleve dette, var Bjørnøs oppfordring til representantene for disse kirkene.

Mangel på samarbeid

Biskop Nicholas Tai fra Hong Kong kritiserte ulike norske misjonsorganisasjoner for ikke å samarbeide godt nok på enkelte misjonsfelt, og dermed skape splittelse. Han oppfordret til bedre samarbeid og enhet.

Fortsatt ønsket

Dr Rasolondraibe Peri fra Madagaskar sa at norsk misjonsinnsats fortsatt er viktig og ønsket på flere felt. – Noen oppgaver gjør de lokale kristne best, andre oppgaver kan vi trenge internasjonal hjelp til, sa han.

- Norsk misjon har fortsatt en rolle å spille. Men vi må være partnere med de lokale kirker. Pinsevennene i Kongo er ti ganger så mange som vi er i Norge. Men de ber oss likevel om å sende misjonærer som kan gå sammen med dem i arbeidet. Kongoleserne kjenner den lokale kulturen, men vi utenfra har også noe å bidra med, sa Bjørnø. KPK