Kategori: Nyheter, Arrangement |
07.05.2007 |
Doug Birdsall til v., Geoff Tunnicliffe og Michael Cassidy går sammen om å arrangere Lausanne III.
-Oppgaven er mer overveldende enn noen gang. De faktorer som hindrer evangeliet i å nå videre ut kan nesten ikke telles, så mange er de. Like fullt er det vår overbevisning: Verden kan nås med evangeliet. Og mer viktig: Gud ber oss gjøre det. Vi må samles i en ny forpliktelse til denne enorme utfordringen. På Lausanne-kongressen i Cape Town om tre år vil vi snakke sammen, be sammen og planlegge veien videre.
Det er Doug Birdsall, generalsekretær i Lausanne-bevegelsen, som sier dette. I fem dager, fra 18.-22. juni, har 370 evangelikale kristenledere fra 60 land vært sammen i Budapest for å planlegge en ny verdenskongress i Lausanneregi. Den vil finne sted i Cape Town, Sør-Afrika, i oktober 2010. Etter planen skal 4000 utsendinger fra mer enn 150 nasjoner møtes for å inspirere hverandre og dele visjonen om å nå hele verden med det kristne budskap.
Ny giv for verdensmisjon
Mer enn 30 år etter den første Lausanne-kongress i 1974 gjenstår fortsatt svært mye av oppgaven med å nå hele verden med evangeliet. Den første Lausannekongress i 1974 var skjellsettende. Ledet av evangelisten Billy Graham, teologen John Stott og en gruppe andre evangelikale kirkeledere på den tid skapte dette store misjonsmøtet i Lausanne i Sveits uten tvil en ny giv for verdensmisjonen. Norge hadde en stor gruppe utsendinger på kongressen. Lausanneinspirasjonen har vært levende i vårt land i tiden etterpå, anført av den norske Lausannekomiteen. I 2001 ble Lausannekomiteen slått sammen med Den evangeliske allianse og Norsk Misjonsråd og ble til NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.
Ånden fra Lausanne
Ånden fra det første Lausannemøtet, som samlet evangelikale kristne fra hele verden, har vært tydelig til stede på konsultasjonen her i Budapest. Både Samuel Escobar, Ralph Winther, Gottfried Osei-Mensah og andre med en nøkkelrolle i 1974 har deltatt i samtalene i Budapest.
-Det var spesielt tre ting som skjedde på Lausanne 74 som fikk stor betydning i tiden etterpå, sier Lindsay Brown, internasjonal leder i Lausanne. -Det første var Samuel Escobars påpekning av den sosiale utfordring og det bibelske budskaps holistiske tilnærming. Dernest missiologen Ralph Winter som løftet fram unådde grupper og folkeslag. Og det var framfor alt Lausannepakten som har blitt et sentralt tros- og misjonsdokument for evangeliske kirker over hele verden.
Trengs misjonskonferanser?
Er ikke tiden for store misjonskonferanser og verdenskongresser over? Spørsmålet har vært reist klart og tydelig her i Budapest. Svaret fra både eldre og unge kirkeledere har vært: En konferanse med deltakere fra hele verden hvor ikke minst den nye generasjon kristne fra ulike kulturer får møtes, er enormt viktig. Vi ønsker å bygge broer, lytte til hverandres erfaringer og framfor alt bli utfordret til en fornyet forpliktelse på å gå ut med evangeliet.
-Vi trenger et sted å møtes, å be sammen, bli utfordret, se behovene, bli informert og være med å utforme en ny strategi for evangelisering i en verden som er ganske annerledes enn i 1974, sier kirkelederen Michael Oh fra Japan.
En annerledes konferanse
Det har ikke manglet på kritiske røster her i Budapest både når det gjelder utkastene til program, form og ikke minst sammensetning av deltakere på verdenskongressen i Cape Town. Afrikanere, asiater og latin-amerikanere frykter europeisk og nord-amerikansk dominans – enda en gang.
Tyngdepunktet for den kristne kirke er ikke lenger i Europa eller USA. Da gir det feil signal om deltakerne ønskes velkommen av en hvit, middelaldrende amerikaner, slik noen også pekte på. Det er unge kristne fra andre deler av verden som skal sette dagsorden på Lausanne III.
-Tiden er også inne til ikke å bo på flotte hoteller, men solidarisere oss med vanlige folk i vertslandet, hevdet en ungdomsdelegat fra Asia. Annerledes vil også konferansen bli på den måten at konferansen vil kunne følges direkte på nett over hele den web-dekkede del av verden.
Sammenslåing?
Et spørsmål som har fått stor oppmerksomhet på denne konsultasjonen, har vært Lausannebevegelsens forhold til sin ganske nære slektning Den evangeliske allianse – WEA. Det har vært betydelig aktivitet bak kulissene den senere tiden for at disse to skal nærme seg hverandre og kanskje på sikt slå seg sammen. Selv om disse to størrelser har ulik historie og profil, er det ingen tvil om at de står hverandre svært nær. Lausannepakten vil kunne være basis for størstedelen av den evangelikale bevegelse. Et viktig signal er det at WEA nå har vedtatt å gå sammen med Lausanne om å arrangere kongressen i Cape Town i 2010. WEAs generalsekretær, Geoff Tunnicliffe, var til stede på konsultasjonen i Budapest hvor dette samarbeidet ble tydelig markert. WEA vedtok også nylig å avlyse sin planlagte verdenskonferanse i 2011 for å gi full støtte til Lausanne III i Cape Town.
Presset for en sammenslåing er ganske stort. Det gir et dårlig signal hvis to størrelser med sammenfallende trosgrunnlag og så mye felles skal opprettholde parallelle strukturer og arrangere hver sine konferanser. Samtidig er det også viktige ulikheter mellom Lausanne og WEA. Lausanne er en bevegelse fra 1974 med løse strukturer, og den har ett sikte: evangelisering og global misjon. Den evangeliske allianse med historie tilbake til 1846 er en organisasjon med langt flere engasjementsområder. Ikke minst innen det sosiopolitiske området har organisasjonen markert seg, med bl.a egen representant i EU-hovedkarteret i Brussel. Evangelisering er bare ett av mange områder på WEAs liste. Det er grunn til å frykte for at Lausannes sterke misjonsdriv vil kunne bli slukt av gigantiske WEA med sine 420 mill medlemmer i 127 land. De advarende røstene går også i samme retning.
-Det vil være et feilgrep å legge Lausanne inn under WEA, sier Fergus Macdonald, skotsk teolog og tidligere leder for Lausanne. –Men et nært samarbeid på en rekke områder i framtida er helt nødvendig og veldig positivt.
Islam og miljø
Hvilke spørsmål vil komme til å prege dagsorden på Lausanne III om tre år? Jesu enestående stilling som vei til frelse og håp for alle mennesker er like kontroversiell for dagens sekulariserte verden som den er fundamental for de evangelikale. Å nå den muslimske verden med evangeliet er en overveldende oppgave. Hvilke utfordringer for den verdensvide misjonsbevegelse gir HIV/Aids-pandemien og den globale oppvarming, som truer livsgrunnlaget for framtidige generasjoner? Den stadig sterkere sekularisering og ungdom som vender ryggen til kirken vil også få stor oppmerksomhet på konferansen. Utfordringen til teltmaker-tjeneste er i mange land eneste mulige inngangsport for evangeliet. Teltmaker-avdelingen i Lausanne ledes av norske Berit Helgøy Kloster, som også deltok på konsultasjonen.
-3000 folkegrupper er ennå ikke nådd med evangeliet. Dette utgjør omlag 600 millioner mennesker mennesker. Av jordens befolkning på 6.6 milliarder er bare omkring 1/3 kristne. Av verdens 8000 språk har bare drøyt 400 en hel bibel. Mer enn 3000 språk har ikke ett eneste bibelvers på sitt språk, sier Todd Johnson i Global Christianity Center. –Lausanne må løfte denne utfordringen opp så den synes.
-Verden har endret seg dramatisk siden 1974. Nye temaer og problemstillinger tvinger seg på oss som misjonsbevegelse. De må vi ta på alvor. Vi skal ikke bare repetere gamle temaer. Men behovet for evangeliet er større enn noensinne. Det vil uansett bli hovedfokus i Cape Town i 2010, sier en entusiastisk Lausanne-leder Doug Birdsall.



