Globalt perspektiv i Dagen 17. nov 2004

Det greske ordet diaspora betyr å bli spredt omkring, opprinnelig brukt om jødene som ble bortført til Babylonia og andre steder i eksil fra det 6. århundre før Kristus.  Ordet brukes nå om alle etniske folk som blir spredt ut fra sine hjemland til mange land p.g.a. forfølgelse eller av økonomiske og andre årsaker.

De som var tilstede på Lausannekonferansen i Pattaya 29. sept. – 5. okt. i år fikk alle utdelt en bok på 370 sider.  Den het ”Scattered – The Filipino Global Presence” = ”Spredt omkring – Den filippinske globale tilstedeværelse”.  Boka begynner med en referanse til Apostlenes Gjerninger 8,4: ”De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet.”  Det neste verset er: ”Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.”  Filippinene er oppkalt etter en spansk konge, Filipp den andre, som kanskje opprinnelig har sitt navn fra evangelisten Filipp?

I alle fall bruker de evangeliske kristne på Filippinene disse versene som begrunnelse for å bruke den filippinske diaspora-situasjonen til mer målrettet evangelisering. Faktum er at ca. 8 millioner filippinere arbeider i andre land. De kalles OFW=Overseas Filipino Workers.  1, 5 millioner av disse arbeider i Midt-Østen og et tilsvarende tall i Sør- og Øst-Asia.  Nærmere 80 % av disse er katolikker, men det er også svært mange evangeliske som danner bibelgrupper og evangeliske menigheter i de landene de arbeider.  Filippinerne regnes for å være dyktige arbeidere og har meget gode relasjonelle ferdigheter.  Alt ligger til rette for at filippinske kristne kan fungere som gode teltmakermisjonærer og at diasporamenighetene ikke bare blir innadvendte filippinske fellesskap, men at det samme som skjedde i Apostlenes Gjerninger 8 i økende grad kan skje gjennom filippinske diaspora-kristne.

Det filippinske misjonsrådet (PMA) har i samarbeid med det filippinske rådet for evangeliske kirker (PCEC) engasjert seg planmessig for å motivere og utruste filippinske kristne til å være aktive teltmakermisjonærer i de landene de jobber. Målsettingen er å aktivisere 200 000 teltmakermisjonærer innen 2010.  Dette høres svært ut i norske ører.  Vi har alltid regnet oss selv som en stor misjonsnasjon, men med nærmere 700 misjonærer og kanskje ikke mer enn 200 teltmakermisjonærer blir Norge et lilleputt-land i forhold. 

Hvordan skal vi se på dette?  Jeg tror at vi skal se på det som en Guds gave til verdensmisjonen og at vi bør be for det som nå skjer og velsigne det samtidig som vi prøver å følge med og gå inn i samarbeid med filippinske kristne der det er mulig og tjenlig.  Under et besøk i Kambodsja i oktober ble vi kjent med flere filippinske misjonærer som gjør en meget god jobb.  En av dem var jordbruksmisjonær sponset av Danmission.  Det er et godt eksempel på såkalt sør/sør misjon.

I slutten av september kunne vi lese følgende på Frikirkens hjemmesider: ”Hundrevis av filippinere som jobber som hjemmehjelpere for eldre jøder i Israel, er blitt viktige medarbeidere for Bibelbutikken i storbyen Tel Aviv. Bare siden nyttår er nærmere tusen Nytestamenter og Bibler hentet i butikken av filippinere som gjerne vil formidle evangeliet til sine arbeidstakere.”  I april stod følgende å lese i Norge IDAG: ”Til tross for at Filippinene fortsatt er et relativt fattig land representerer innbyggerne en voksende ressurs på misjonsfronten, forteller misjonslederen Aurelio Loseo. Stadig flere filippinere bosetter seg nemlig utenfor hjemlandet, og lever frimodig ut sin kristne tro i samfunn som ellers har få kristne vitner. – Det finnes over 1,5 millioner filippinske gjestearbeidere bare i Midtøsten, forteller Loseo. Han presiserer at få av disse ser på seg selv som teltmakermisjonærer, men at mange i praksis fungerer som det.  – Med vanlig jobb kombinert med et bevisst forhold til sin tro og til misjonsbefalingen passer de godt inn i mitt bilde av en teltmakermisjonær, sier han.”

På denne måten ser vi hvordan Gud likesom i Apostlenes Gjerninger bruker en kombinasjon av tvungen spredning og målbevisst satsing i sin misjonsstrategi for å fremme Guds rike i vår tid.

Hans Thore Løvaas

NORME Artikler, 19. november 2004