Av Hans Aage Gravaas, daglig leder i NORME
Det er ingen tvil. Denne påsken blir annerledes! Hele verden er snudd på hodet. Hendelsen i Wuhan i Kina for få uker siden fikk konsekvenser. Over 80 land har bekreftet tilfeller av viruset som alle nå snakker om…
Noen sammenlikner dette med Spanskesyken, andre med Svartedauden. Jeg for min del får assosiasjoner med de spedalske på Jesu tid. Disse ble betraktet som urene; personer man ikke burde ha befatning med og som en burde gå i bue rundt …
En tur i Oslos gater er en høyst merkelig opplevelse. Folk går i bue når de møter hverandre også her. Skulende blikk, nervøse rykninger, ingen håndtrykk og ingen klemmer. I en tid hvor vi trenger hverandre mer enn noensinne, hvor mange er ensomme, unngår vi hverandre. Vi går i bue …
Ekstra ille er det å tenke på at kirkene er stengt. Hvor mange prester, diakoner og kristenledere ofret ikke livet i tidligere krisesituasjoner fordi de tjente utsatte mennesker som hadde behov for dem i nødens stund? Nå forstår jeg selvsagt godt at nestekjærlighet for øyeblikket best ivaretas ved nettopp å beskytte de syke, gamle og mest sårbare og at dette skjer ved at vi blant annet holder avstand til hverandre. Så jeg akter ikke å protestere mot det. Men jeg synes likevel det er rart. Svært rart! Så registrerer jeg heldigvis med stor tilfredshet at nye former for omsorg kommer til uttrykk. Telefon, SMS, Messenger, e-post, Skype, Zoom, Microsoft Teams, Facebook, Facetime, Instagram, Viber, Twitter og Snapchat er alternative plattformer for mellommenneskelig kontakt. Vi går altså ikke i bue hele tiden …
Midt i alt det rare kommer påsken til oss. Om hytter og bygater er tomme, er budskapet om den korsfestede og oppstandne urokkelig. Budskapet om Han, som slett ikke gikk i bue rundt problemene, men som gikk rett på sak og møtte livet slik det var. Han kom for å tjene. Hans kjærlighet kostet ham døden. Han døde for våre synder. Han hadde tidligere vist at han heller ikke gikk i bue rundt den spedalske. «En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» (Markus 1,40-41).
Det kommer en dag da vi kan gi hverandre en god klem igjen, hvor vi kan samles rundt festpyntede bord og hvor vi på nytt kan kjenne på fellesskapets gleder. Den dagen skjønner vi for alvor hvor mye vi trenger hverandre. Da får vi lov til å si at buegang – og ikke bare lediggang – er roten til alt ondt.
God annerledes påske!