«Fra tirsdag kan man samle inntil 100 personer på innendørs arrangementer med faste, tilviste plasser. Dermed kan flere samles til fysiske gudstjenester, også i kirker med benker eller løse stoler», melder Vårt Land.
Dette er et vedtak som mange har etterlyst. Det er også klokt. Norsk kirke og organisasjonsliv har hele veien støttet lojalt opp om samfunnsdugnaden. Hensynet til liv og helse, og særlig de mest utsatte, har vært tungtveiende også i kirke og bedehus. Et samvittighetsfullt smittevernsarbeid er utført over hele landet. Alt dette er i seg selv prisverdig. Det samsvarer da også med det bibelske nestekjærlighetsbudet, menneskeverdet og kristne verdier.
Samtidig må tiltak som innebærer frihetsberøvelse være velbegrunnet og forståelig for folk flest. Det må gi mening. Det har ikke alltid vært tilfelle. Det har ikke vært til å forstå at ti mennesker kan møtes til samlinger i store kirkebygg mens enkelte andre aktører i samfunnslivet har opplevd mindre begrensinger.
Det kan godt hende at vi vil oppleve nye pandemier og nedstengninger i fremtiden. Derfor er det viktig at vi nå evner å tenke prinsipielt og praktisk om ulike saker. Hensynet til folks liv og helse veier tungt. Det er bra. Men vi skal også huske at en grunnleggende menneskerettighet nå har vært satt til side i uker og måneder. Trosfriheten inkluderer ikke bare rett til å tro, men også trospraksis og retten til utøve sin tro «sammen med andre». Vi skal ikke mistenke våre politikere for å ha spekulert i dette, men det finnes eksempler på myndigheter ( i land som vi ikke liker å sammenlikne oss med) som har brukt Covid19 effektivt i sin kamp mot religiøse minoriteter. Dette kan være nyttig å merke seg.
Det er grunn til å glede seg over gjenåpningen, men nå er det også viktig å opptre ansvarlig. Det er ingen grunn til å lempe på smittevernsarbeidet fremover. Vern om folks liv og helse og retten til å utøve sin tro bør kunne gå hånd i hånd.
Hans Aage Gravaas, leder av NORME