Av Hans Aage Gravaas
Takk til Oslo-politiker og teolog Espen Andreas Hasle, tidligere leder i Acta, som våger å heise flagg! Jeg har det siste året hatt stor respekt og forståelse for at kirkeledere og ledere for andre tros- og livssynsorganisasjoner har støttet solidarisk opp om alle tiltak for å bekjempe pandemien. Dette fordi det jo handler om vårt folks liv og helse. Samtidig kan det kanskje hende at «serviliteten» til tider har tatt overhånd?
Men om man ikke har funnet grunn til å stå opp før, bør man i hvert fall gjøre det nå! Oslo-politikere utfordres til å vise mer respekt for trosfriheten!
Som Hasle så korrekt sier, trosfriheten er faktisk en grunnleggende menneskerettighet, som man ikke kan skalte og valte med som man vil. Den kan faktisk ikke utsettes for urimelige begrensninger. Retten til å tro er mer enn en personlig, privat greie, men inkluderer også å kunne samles til møter, gudstjenester og livssynsarrangementer sammen med andre!
Akkurat nå fremstår de lokale begrensningene i Oslo totalt urimelige, ubegripelige og uakseptable! Oslo, som har vært en «smittebombe» sammenliknet med resten av landet, utmerker seg nå i motsatt retning. Smitten er lav og går stadig nedover.
Skal man bare tillate 20 mennesker i romslige Oslo domkirke eller «katedraler» som Ullern, Ris eller andre steder for den saks skyld, mens andre og mindre vesentlige krav og ønsker om gjenåpning etterkommes? Det hadde ikke vært noe problem å gi rom for 100 personer i de omtalte kirkene, og andre kirker, med opprettholdelse av god avstand og nødvendige smitteverntiltak.
En annen sak som vi godt kan reflektere over på prinsipielt grunnlag i disse pandemitider, er statens mulighet til å gripe inn i folks frihet generelt. De fleste av oss aksepterer grader av inngripen p.g.a. vårt felles beste, men vi skal også være klar over at regimer, som vi normalt ikke liker å sammenlikne oss med, bruker denne situasjonen kynisk til for eksempel å ytterligere slå ned på «ting de ikke liker». Flere diktaturer lever godt med at de p.g.a. pandemien gis styrket anledning til begrense folks trosfrihet. Det lever de godt med, men det bør ikke vi leve godt med! Jeg mistenker ikke våre myndigheter for å gjøre dette, men de bør heller ikke bidra til å skape en slik mistanke. Begrensninger på trosfriheten må ikke bli en uproblematisert uvane, for å si det slik!
Takk til Hasle som ved sin kommentar ikke først og fremst er ute etter å angripe «utepilsen», men å forsvare en grunnleggende menneskerettighet som er nedfelt i norske lover og Verdenserklæringen for menneskerettigheter.
Les Espen Andreas Hasles kommentar i Vårt Land: – Utepils er ikke en menneskerett. Det er derimot retten til å utøve sin tro
Hasle er imidlertid ikke alene med å kritisere behandlingen av tros-og livssynssamfunn ved gjenåpningen av Oslo. Også generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn ( STL) er kritisk til det hun mener er forskjellsbehandling mellom ulike sektorer i Oslo kommune. Hun etterlyser likebehandling og ber Oslo kommune behandle trossamfunn på lik linje med restauranter.
Det er mange som nå lengter etter å kunne samles til møter og gudstjenester igjen sammen med andre! Troen er viktig for mennesker! Den handler om identitet og livets mening! Så handler det ikke bare om egne ønsker. Det handler om likebehandling, og det handler om en grunnleggende menneskerettighet!